Ny uke, nye muligheter

Da har vi kommet fram til en ny uke her i Mysore. I dag ser alt mye bedre ut arbeidsmessig, og vi har faatt gjort mye mer i dag enn jeg hadde trodd, saa det er jo moro!

Loerdag tuslet vi rundt i byen etter aa ha vaert paa politihuset for utenlandssaker. Der maatte vi fortelle hvorfor vi var her, og ha 3 kopier av pass, visum, 6 passbilder +++ Ingenting av dette visste vi paa forhaand, saa det tok ganske lang tid der, men det ordnet seg til slutt. Siste post paa politihuset var aa besoeke politimesteren. Litt av en respekt de viser her for folk med hoyere stillinger! Vi foelte det litt som om vi skulle ha besoekt kongen.

I byen var det som alltid mye aa se paa, mange fargerike folk, og litt kaos. Var paa jakt etter klaer, men det var ikke saa lett (jeg er visst ikke standard indisk stoerrelse.....) Paa sikt maa vi vel toerre aa proeve aa faa sydd oss noe. Fikk ogsaa kjoept oss badmintonrekkerter, saa da har vi noe aa gjoere om vi skulle kjede oss.

Soendag ble en veldig kjedelig dag for min del. Bestod av soving, spying og daarlig mage.... Tror jeg var vaaken 1 time paa det meste. Helt skutt.

I dag hadde vi moete med veilederen vaar. Hun beklaget at hun hadde vaert litt fravaerende forrige uke, men hun hadde visst vaert paa jobbintervju eller noe saant, saa hun var sikkert litt stresset. Allerede fra morgenen av begynte vi aa jobbe med preparatene vaare, og vi har kommet mye lenger enn vi en gang hadde trodd. Det er bra! Litt mer positive i dag enn i forrige uke med andre ord. I tillegg rakk vi en ny tur paa politistasjonen i dag med et brev fra CFTRI som vi ikke hadde med paa loerdag. Ble kjoert dit av 3 stykker fra CFTRI, noe vi foelte var litt overdrevent for aa bare levere et brev....

I tillegg har de endelig klart aa fikse lys paa rommene vaare igjen. Lyset gikk paa fredag (mens Stine sin PC virker aa ha overlevd), og vi var flere ganger paa fredag og i helga for aa si ifra at lyset var borte. Foerst i dag kom de for aa se paa det. Da kom de tuslende med mange lysroer, men Stine maatte forklare for dem at det var sikringen og ingenting annet (noe vi hadde proevd aa si i flere dager). Da de fant sikringsskapet tok det selvfoelgelig bare 2 sekunder aa fikse.
Rart det der, paa en side er det saa hyggelige og hjelpsomme, men paa den annen side tar det en halv evighet aa fikse smaa problemer. I tillegg tar de vel kanskje ikke imot raad og loesninger fra jenter???

Naa skal vi gaa og se om stroemaddapteren til Stine sin PC lar seg fikse (det var den som gikk paa fredag), deretter maa vi summere opp dagens arbeid foer jeg skal stupe i seng (ikke helt i form etter i gaar).

Ingrid